En daarlig start med en lykkelig slutt :)

Yes, endelig var dagen kommet! Og i motsetning til tidligere heller daarlige pakke erfaringer, gikk alt som den skulle denne morningen. Full kontroll paa pass og papirer, og sekken var moeysommelig pakket. Paa flyplassen moette mamma og meg pappa som nettopp hadde kommet inn fra Nordsjoen. Alt klaffet, kanskje til og med litt for bra? Boarding tid naermet seg, og i siste liten kom Ingrid loepende opp rulletrappa for aa si hadet. Jeg kunne ikke hatt en bedre start paa reisen min! Turen kom jo til aa gaa som en droem med en slik start!Men det var dessverre for godt til aa vaere sant...Jeg ankom Gardemoen med et digert smil klistret paa et forventingsfullt ansikt. Jeg hadde paa forhaand avtalt aa moete en annen jente som skulle paa samme fly som meg til Hong Kong, men hun var ikke aa se. Hm, merkelig, tenkte jeg for meg selv. Boardinga for flyet mitt til London kom i gang til normal tid, og jeg kjenner sommerfuglene flagre ilter rundt i magen idet jeg gaar mot flyet. Plutselig forandrer den gode stemningen i koeen seg. Folk begynner aa se seg forvirret rundt og en dempet mumling sprer seg. What's going on? Flyvertinnene kommer ut av flyet og ber alle om aa gaa aa sette seg i ventehallen. Forvirret setter vi oss ned, og alle lurer faelt paa hva som foregaar. En opphetet diskusjon tar sted blant cabin crewet, det hoeres ut som om de diskuterer hvem som skal si den daarlige nyhet. Tilslutt er det kapteinen selv som tar mikrofonen og det han har aa si foraarsaket et kaos uten like. Flyturen har blitt utsatt 8 timer, hvis det i det hele tatt gaar. Heathrow er blitt delvis stengt ned, og ingen fly kan verken lande eller ta av. Etter to timer med venting far vi vite at flyet har blitt kansellerert, og alle maa ned og skaffe seg nye billetter. Det er nesten ingen paa flyet som har London som sin ende stasjon, de aller fleste skal videre til Hong Kong, Sydney og Auckland.Etter to timer i koe er det endelig min tur, og dama jeg kommer til er bare helt utrolig lite hyggelig. Hun var rett og slett slem. Det viser seg at hvis jeg skal paa neste fly til London saa maa jeg vente i elleve timer paa Heathrow foer jeg kommer meg videre til Hong Kong. Jeg proever forsiktig aa spoerre henne om det ikke finnes en annen maate, om jeg da heller kan ta en senere fly, slik at jeg slipper aa vente saa lenge. Hun blir kjempe sur og begynner aa skjelle meg ut. Hun gir meg streng beskjed om at det ikke er hennes problem at jeg maa vente saa lenge, hun har gjort jobben sin hvis hun har faatt meg til London. Jeg sto der med taarer i oeynene og bare saa for meg at naa roeyk turen min til Hong Kong. Etter en haug av telefonsamtaler med Kilroy og diverse andre viser det seg at jeg bare maa gaa tilbake til koeen og ta imot det de har ledig. Etter nok en stund med venting kommer jeg til samme dame igjen (!), og hun grynter surt at jeg brukte saa lang tid paa aa ringe at naa var det flyet fullt. Hun booker meg derfor paa et fly til Finland av alle plasser, og at jeg derfra kan fly til England. Jeg har tilnaa tilbrakt 8 timer i frustrasjon og uvisshet. Etter en urolig natt paa SAS hotellet er jeg igjen klar for aa reise. Jeg passet paa aa vaere ute i god tid, eller det var i allefall hva jeg trodde. Koeene var evig lange, og idet jeg endelig kommer fremst er det bare 40 min til flyet mitt tar av. Jeg smiler tappert til hun som skal betjene meg og sier : Huff, jammen bra jeg ikke er bak i denne koeen, da hadde jeg aldri rukket flyet mitt. Hun smiler tilbake til meg, men smilet forsvinner fort idet hun ser sekken min. Hun sier at hun dessverre ikke kan sjekke meg inn for sekken min maa sendes som spesial bagasje. Jeg klarte ikke holde meg, jeg buste bare ut med et: serioest, vaer saa snill aa si at du tuller! Det gjorde hun tydeligvis ikke, og jeg endte opp med aa loepe som en gal bort til en tilfeldig skranke mens jeg inderlig ba karmaen min om litt flaks. Om det var karmaen min eller det fortvilte utrykket i ansiktet mitt vet jeg ikke, men jeg fikk i allefall hjelp. Mens jeg sjekket inn bagasjen ordnet han billetter og han fikk eskortert fremst i sikkerhetssjekk koen. Jeg loep alt jeg kunne til gaten min som selvfoelgelig var den borterste. Etter mange fortvilte oeyeblikk satt jeg ENDELIG paa flyet til Finland. Jeg hadde da tilbringt saa mange timer paa Gardemoen at jeg serioest paa et tidspunkt vurderte aa sende et postkort. Mens jeg satt paa flyet til Finland tenkte jeg at naa maatte da uflaksen min vaere over, men nok en gang tok jeg feil. Aah, saa feil! Etter et par timers venting der, begynner flyet aa boarde. Masse folk som har blitt omdirigert fra hele Europa, og jeg satt bare aa venta til koeen har blitt litt mindre foer jeg stilte meg opp. Innsjekkingen gaar bra, og jeg begynner aa tillate meg selv aa tenke at alt kommer til aa gaa bra. Jeg begynte aa lete etter setet mitt, men det var liksom saa fullt overalt. Det sitter allerede en person i setet mitt, og jeg spoer forsiktig om han har satt seg feil. Han ser bare kjempesurt paa meg foer han snur aa kikker ut av vinduet. Jeg gaar bort til flyvertinnene og forklarer situasjonen. Det viser seg at jeg, av alle paa heeele flyet, har klart aa blitt dobbelt-booket! Flyet blir nesten en time forsinket paa grunn av dette, og jeg ender tilslutt opp med det eneste ledige setet. Hell i uhell! Jeg ankommer Heathrow klokken halv ett, og flyet mitt gaar ikke foer 21.00. Etter aa ha staatt to timer i koe er det endelig min tur, men pga flyet mitt gaar saa sent, blir jeg hele tiden satt til side. Tilslutt avtaler jeg bare aa komme ned paa et senere tidspunkt, for beina mine er helt gaaene etter all ventingen i loepet av de siste dagene. Mannen, som forresten het Jean, beklagde seg voldsomt da jeg kom tilbake, og etter bookingen er foretatt, gav han meg en lapp som han ber meg ta med til en mann som staar og venter paa meg. Jean hadde saa daarlig samvittighet at han bestemte seg for aa sende meg til VIP Loungen, noe som var utrolig deilig! All mat og drikke du kunne tenke deg, i en avslappet atmosfaere blant kinesiske forretnings menn. Jeg hadde til og med en egen "assistent" som hentet hva jeg ville til meg, og som eskorterte meg til gaten. Den stakkars jdama insisterte paa aa staa ved siden av meg hele tiden og helle vann i glasset mitt saa fort jeg tok en slurk. Dette kunne jeg bli vant til!! Flyturen til Kina gikk kjempe fort, og foer jeg visste ordet av det staar jeg aa venter paa bussen inn til Hong Kong.

Too be continued....
Nina<3