In Love With Hong Kong!

Hong Kong var bare helt utrolig fantastisk! Jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne.
Hm, kanskje med begynnelsen..
Den tolv timer lange flyyturen fra London til Hong Kong gikk utrolig fort, delvis paa grunn av lettelsen over at jeg endelig var kommet meg av sted, og delvis paa grunn av den fantastiske kinesiske teknologien. Europa og USA burde skamme seg over flyene sine naar man ser hvor utrolig bra de asiatiske er. Paa veien ned saa jeg tre filmer, spilte litt pc-spill, og hoerte paa favoritt musikken min, utrolig deilig! Da jeg ankom Hong Kong airport var jeg litt usikker paa hvordan jeg skulle komme meg til byen og hostellet, men det viste seg aa ikke vaere noe problem i det hele tatt. Alle var skikkelig hyggelige og hjelpsomme. Tilslutt kom jeg meg paa en buss som suste inn mot byen. Jeg foelte meg som DEN turisten der jeg satt med kameraet framme og knipset bilder av baade det ene og det andre. Fikk noen merkelige blikk fra de andre paa bussen, alle de andre var kinesiske. De skulle bare visst hva vi tenker om dem naar de gaar rundt med digre speilrefleks kamraer og tar bilde med det evige peace tegnet satt opp. Etter litt om og men fant jeg hostellet mitt. Det var saa godt gjemt at det bare var en tilfeldighet at jeg plutselig fikk oeye paa et lite skilt hvor det stod "Yes Inn". Originalt navn, eller hva?
Jeg skrev en melding til min kjaere mor hvor jeg foeler jeg fikk en ganske god beskrivelse av inntrykkene saa langt: "Alt bare bra her. Det lukter rart her, og det gjoer jeg ogsaa." For lukta var de foerste som slo inn mot meg. Rett og slett litt saann stank. Men etter den foerst dagen merket jeg det ikke lenger, heldigvis. Det ble en tidlig kveld den foerst dagen, jetlaget begynte aa slaa inn. Rommet mitt var greit nok, men badet er det minste jeg noen gang har sett. Jeg sverger, det var do, dusj, vask, varmtvannsbereder og vifte paa UNDER 1 kvadratmeter!! Bilder kommer, maatte bare ta bilde av det.
Dag nummer to var jeg oppe tidlig og naa hadde jeg some serious sightseeing to do. Jeg var i Kowloon park, et nydelig parkanlegg midt i kjukkeste Hong Kong. Der saa jeg paa Kung Fu og slike dansende drager. Pretty Cool! Jeg var ogsaa oppe paa det hoeyeste fjellet i HK, hvor du hadde en fantastisk utsikt ut over alle skyskraperne. Etter dette hadde jeg meg mitt foerste kinesiske maaltid, som besto av ris, asparges, kylling (?), masse merkelige sauser og litt andre groennsaker. For aa si det saann saa skjoenner jeg hvorfor kineserne er saa tynne, det tar jo en evighet aa spise med de derre pinnene! Jeg er sikkert paa at jeg brukte minst en time paa det maaltidet. Etter litt avslapping var jeg paa byens stoerste shoppingsenter, hele 16 etasjer. Skikkelige fancy greier skal jeg si deg. Jeg bare vaste rundt uten noe saerlig maal og mening, men det var jo ren og skjaer tortur aa vaere backpacker paa budsjett, for det er jo helt umenneskelig billig der. Jaja, I'll be back!
Jeg gikk tilbake for aa slappe av paa rommet, som jeg naa delte med fire andre jenter. Skikkelig hyggelige jenter! Etter en times avslapping gikk jeg tilbake til byen for aa faa med meg et lightshow hvor rundt 40 av skyskraperne blir lyst om med lasere og masse blinkende lys. Ganske kult, men ikke mer enn det. Paa dette tidspunktet er klokka rundt ni, og jeg bestemmer meg for aa ta turen opp til SoHo for aa utforske nattelivet. Siden det er soendag har jeg ikke de storeforventningene, men det kryr faktisk av folk overalt. Jeg ender opp med aa sette meg paa en restaurant/bar, og etter en nydelig middag satt jeg bare aa kikket ut av vinduet. Betjeningen paa dette stedet som het Peel er kjempe hyggelige, og det hele endte med at jeg og bartenderen hadde shotte konkurranse. Han var veldig imponert over at jeg ville vaere med paa det, ingen kinesiske jenter taaler i foelge han alkohol saerlig godt. Klokka begynner aa naerme seg stengetid for denne baren, men bartenderen sier at hvis jeg vil kan vi jo gaa et annet sted. Foer jeg vet ordet av det har jeg moett alle vennene hans som sitter aa drikker paa en stengt bar, og etter en liten time der gaar vi videre til en nattklubb. Der er det full fest og stormende jubel, med live band og jeg kommer meg foerst krypende hjem i de tidlige morgentimer. En minnerik kveld og 15 kinesiske venner rikere :)
Nina<3

En daarlig start med en lykkelig slutt :)

Yes, endelig var dagen kommet! Og i motsetning til tidligere heller daarlige pakke erfaringer, gikk alt som den skulle denne morningen. Full kontroll paa pass og papirer, og sekken var moeysommelig pakket. Paa flyplassen moette mamma og meg pappa som nettopp hadde kommet inn fra Nordsjoen. Alt klaffet, kanskje til og med litt for bra? Boarding tid naermet seg, og i siste liten kom Ingrid loepende opp rulletrappa for aa si hadet. Jeg kunne ikke hatt en bedre start paa reisen min! Turen kom jo til aa gaa som en droem med en slik start!Men det var dessverre for godt til aa vaere sant...Jeg ankom Gardemoen med et digert smil klistret paa et forventingsfullt ansikt. Jeg hadde paa forhaand avtalt aa moete en annen jente som skulle paa samme fly som meg til Hong Kong, men hun var ikke aa se. Hm, merkelig, tenkte jeg for meg selv. Boardinga for flyet mitt til London kom i gang til normal tid, og jeg kjenner sommerfuglene flagre ilter rundt i magen idet jeg gaar mot flyet. Plutselig forandrer den gode stemningen i koeen seg. Folk begynner aa se seg forvirret rundt og en dempet mumling sprer seg. What's going on? Flyvertinnene kommer ut av flyet og ber alle om aa gaa aa sette seg i ventehallen. Forvirret setter vi oss ned, og alle lurer faelt paa hva som foregaar. En opphetet diskusjon tar sted blant cabin crewet, det hoeres ut som om de diskuterer hvem som skal si den daarlige nyhet. Tilslutt er det kapteinen selv som tar mikrofonen og det han har aa si foraarsaket et kaos uten like. Flyturen har blitt utsatt 8 timer, hvis det i det hele tatt gaar. Heathrow er blitt delvis stengt ned, og ingen fly kan verken lande eller ta av. Etter to timer med venting far vi vite at flyet har blitt kansellerert, og alle maa ned og skaffe seg nye billetter. Det er nesten ingen paa flyet som har London som sin ende stasjon, de aller fleste skal videre til Hong Kong, Sydney og Auckland.Etter to timer i koe er det endelig min tur, og dama jeg kommer til er bare helt utrolig lite hyggelig. Hun var rett og slett slem. Det viser seg at hvis jeg skal paa neste fly til London saa maa jeg vente i elleve timer paa Heathrow foer jeg kommer meg videre til Hong Kong. Jeg proever forsiktig aa spoerre henne om det ikke finnes en annen maate, om jeg da heller kan ta en senere fly, slik at jeg slipper aa vente saa lenge. Hun blir kjempe sur og begynner aa skjelle meg ut. Hun gir meg streng beskjed om at det ikke er hennes problem at jeg maa vente saa lenge, hun har gjort jobben sin hvis hun har faatt meg til London. Jeg sto der med taarer i oeynene og bare saa for meg at naa roeyk turen min til Hong Kong. Etter en haug av telefonsamtaler med Kilroy og diverse andre viser det seg at jeg bare maa gaa tilbake til koeen og ta imot det de har ledig. Etter nok en stund med venting kommer jeg til samme dame igjen (!), og hun grynter surt at jeg brukte saa lang tid paa aa ringe at naa var det flyet fullt. Hun booker meg derfor paa et fly til Finland av alle plasser, og at jeg derfra kan fly til England. Jeg har tilnaa tilbrakt 8 timer i frustrasjon og uvisshet. Etter en urolig natt paa SAS hotellet er jeg igjen klar for aa reise. Jeg passet paa aa vaere ute i god tid, eller det var i allefall hva jeg trodde. Koeene var evig lange, og idet jeg endelig kommer fremst er det bare 40 min til flyet mitt tar av. Jeg smiler tappert til hun som skal betjene meg og sier : Huff, jammen bra jeg ikke er bak i denne koeen, da hadde jeg aldri rukket flyet mitt. Hun smiler tilbake til meg, men smilet forsvinner fort idet hun ser sekken min. Hun sier at hun dessverre ikke kan sjekke meg inn for sekken min maa sendes som spesial bagasje. Jeg klarte ikke holde meg, jeg buste bare ut med et: serioest, vaer saa snill aa si at du tuller! Det gjorde hun tydeligvis ikke, og jeg endte opp med aa loepe som en gal bort til en tilfeldig skranke mens jeg inderlig ba karmaen min om litt flaks. Om det var karmaen min eller det fortvilte utrykket i ansiktet mitt vet jeg ikke, men jeg fikk i allefall hjelp. Mens jeg sjekket inn bagasjen ordnet han billetter og han fikk eskortert fremst i sikkerhetssjekk koen. Jeg loep alt jeg kunne til gaten min som selvfoelgelig var den borterste. Etter mange fortvilte oeyeblikk satt jeg ENDELIG paa flyet til Finland. Jeg hadde da tilbringt saa mange timer paa Gardemoen at jeg serioest paa et tidspunkt vurderte aa sende et postkort. Mens jeg satt paa flyet til Finland tenkte jeg at naa maatte da uflaksen min vaere over, men nok en gang tok jeg feil. Aah, saa feil! Etter et par timers venting der, begynner flyet aa boarde. Masse folk som har blitt omdirigert fra hele Europa, og jeg satt bare aa venta til koeen har blitt litt mindre foer jeg stilte meg opp. Innsjekkingen gaar bra, og jeg begynner aa tillate meg selv aa tenke at alt kommer til aa gaa bra. Jeg begynte aa lete etter setet mitt, men det var liksom saa fullt overalt. Det sitter allerede en person i setet mitt, og jeg spoer forsiktig om han har satt seg feil. Han ser bare kjempesurt paa meg foer han snur aa kikker ut av vinduet. Jeg gaar bort til flyvertinnene og forklarer situasjonen. Det viser seg at jeg, av alle paa heeele flyet, har klart aa blitt dobbelt-booket! Flyet blir nesten en time forsinket paa grunn av dette, og jeg ender tilslutt opp med det eneste ledige setet. Hell i uhell! Jeg ankommer Heathrow klokken halv ett, og flyet mitt gaar ikke foer 21.00. Etter aa ha staatt to timer i koe er det endelig min tur, men pga flyet mitt gaar saa sent, blir jeg hele tiden satt til side. Tilslutt avtaler jeg bare aa komme ned paa et senere tidspunkt, for beina mine er helt gaaene etter all ventingen i loepet av de siste dagene. Mannen, som forresten het Jean, beklagde seg voldsomt da jeg kom tilbake, og etter bookingen er foretatt, gav han meg en lapp som han ber meg ta med til en mann som staar og venter paa meg. Jean hadde saa daarlig samvittighet at han bestemte seg for aa sende meg til VIP Loungen, noe som var utrolig deilig! All mat og drikke du kunne tenke deg, i en avslappet atmosfaere blant kinesiske forretnings menn. Jeg hadde til og med en egen "assistent" som hentet hva jeg ville til meg, og som eskorterte meg til gaten. Den stakkars jdama insisterte paa aa staa ved siden av meg hele tiden og helle vann i glasset mitt saa fort jeg tok en slurk. Dette kunne jeg bli vant til!! Flyturen til Kina gikk kjempe fort, og foer jeg visste ordet av det staar jeg aa venter paa bussen inn til Hong Kong.

Too be continued....
Nina<3

Goodbye Norway, Hello World

Sekken er pakket og klar. Jeg har husket alt ifra kontaktlinser, til viktige papirer og strømtransformator. Familier og venner har blitt klemt, ringt og besøkt.
Og hva med meg? Er jeg klar?
Jeg er visst det.
I måneder har jeg snakket med andre om denne turen. Vi har snakket om hvor jeg skal, og alt det fantastiske jeg skal oppleve. Jeg har ledd og smilt med, og med glede har jeg fortalt om alle planene mine. Men det var først i går det slo meg. Jeg skal reise bort og være vekke i over ni måneder! Nå kjenner jeg sommerfuglene fly vilt rundt i magen, i morgen blir det jo med et så virkelig! Men det er en god kribling, ENDELIG er dagen her! I morgen flyr jeg først fra Sola til Gardemoen, for så videre til London. Deretter har jeg en tolvtimers flytur til Hong Kong foran meg. Yey, det gleder jeg meg bare såååå til. Huff, det blir kjedelig, godt jeg har en reisehåndbok for Australia på 1200 sider med meg :) I Hong Kong skal jeg bo på et hostel som heter noe så originalt som "Yes Inn". Hehe, jeg har bestilt en twin bed ( ja, måtte betale dobbelt), for rommet var så ufatteligt lite. I Hong Kong blir det nok litt shopping pluss typisk sightseeing.
Vell, det var alt for i kveld folkens, er jeg heldig kommer jeg meg kanskje på en data i Kina.
Ha det bra, vi skrives..
<3 Nina

Here We Go!

Yes, da var jeg endelig i gang med bloggen min som kommer til å være min nærmeste fortrolige de neste 9 månedene. Og DU er herved invitert med på turen min. Etter mye frem og tilbake er reiseruta endelig klar, og den er som følgende:

HongKong - Australia - Fiji - New Zealand - USA - Norge :)

Når man skal på en slik tur er det selvfølgelig mange som er nysgjerrige på planene min, og de aller fleste stirrer måpende tilbake på meg når jeg sier at jeg har absolutt ingenting planlagt. Men for meg er det det som er hele poenget. Jeg har ingen ønsker om å være på en ni måneders lang charter tur, jeg vil at tilfedighetene skal få spille fritt. Og siden jeg reiser alene er jeg åpen for alle impulser og innfall som skulle ramle inne over meg underveis. Men hvis det er noen der ute som har vært på noen av stedene jeg skal på er jeg selvfølgelig overbegeistret for å få tips og hint om Do's and Dont's.
Ellers så begynner jeg å bli klar for reisen min. Etter en to ukers lang Norge-turnering har jeg fått sagt hadet til venner og venninner, og jeg har fått handlet inn alle mulige slags kule backpacker gadgets. Har et par venninner som ikke kan skjønne at det går ann å bli ekstase over merkelige ting som silkesovepose, wire-kodelås og sysett, men det gjør meg helt vill (det er faktisk ikke ment ironisk). Var på en genial butikk som heter Nomaden, check it out hvis du skal ut å reise.
Sjekk-lista mi føles som om den er eeevig lang, men føler jeg begynner å få kontroll på det meste nå. Senest i dag fikk jeg ordnet med vaksinasjons kort, noe som hadde gått i glemmeboken etter den overnevnte turen. Har et par vaksiner jeg må ta når jeg kommer til Australia, men ikke noe mer problematisk enn en tur til det nærmeste apoteket. Jeg har også fått ordnet forskjellige papirer jeg trenger til jobbsøkingen min der nede, deriblandt anbefalings brev fra rektor. HAH, jeg visste det kom til å lønne seg å slite og slave et år som elevrådsleder! Åja, det glemte jeg kanskje å nevne tidligere; jeg skal være i Australia i hele seks måneder, så jeg har skaffet meg et Working-Visa der nede. Satser på at jeg kan få noen greie jobber slik at jeg kan spare de oppsparte midlene til gøyere ting enn kost og losji.
Vell, dette var begynnelsen på et forhåpentlig langvarig og godt blogg-forhold, vi skrives...

Nina<3